Forfatter: Per Asle Rustad
Forlag: Schibsted
Sjanger: Biografi, dokumentar og historie
Dette sier forlaget om boken:
Et unikt innblikk i Oslos beintøffe gjengmiljø. Dette er historien om hvor langt medlemmene er villige til å gå for ære, respekt, penger og status. Det handler om vold og makt – men aller mest om brorskap.
Forfatter Per Asle Rustad har fått innpass i et ellers lukket miljø. Han har sluppet tett innpå flere sentrale skikkelser fra Young Guns, A- og B-gjengen, som alle har betalt en høy pris for sin kriminelle virksomhet. Sammen med dem tegner han et bilde av en råskap som går Hollywoods gangsterfilmer en høy gang.
«Truer du med å drepe en, må du gjøre det. Ellers har du tapt.» Gjengmedlem
Forfatteren skildrer en skremmende underverden der vold og drap er helt dagligdags. Vi får vite hvordan disse unge mennene tenker og hvorfor de er så fulle av hat. Boken setter alle de blodige oppgjørene i sammenheng og viser hvor viktig hevn er for gjengene.
Og mens volden i miljøet bare øker, sitter Oslo-politiets gjengekspert Eirik Jensen og gremmes. Prosjektet han styrte var i ferd med å ta knekken på gjengene da innsparinger satt en brå stopper for arbeidet. Jensen legger ikke skjul på hva han mener og retter i boken krass kritikk mot sin egen ledelse.
Dette mener jeg om boken:
Boken starter med oppbygningen til det som etterhvert utviklet seg til å bli ulike gjenger, hovedsaklig i Oslo. Young Guns, A- og B-gjengen. Nyhetsbildet har hatt mange saker på ulike hendelser knyttet til disse gjengene. Boken gir deg et innblikk innenfor nyhetsbildet.
Jeg oppfattet innholdet i boken som hårreisende. Nyhetene jeg har fått med meg fikk plutselig en… Vel det er feil å skrive mening, men de ble virkeliggjort. Jeg har bodd i Oslo og jeg er sikker på at jeg har sett den omtalte “sjakkmønsterbilen”. Plutselig slo det iskaldt gjennom meg hvor brutalt gjengmiljøet er. “En for alle, alle for en!” og kampen om ære, penger og respekt. Når det gjelder den litterære biten i boken kan jeg ikke si meg helt fornøyd, men jeg valgte å overse det til fordel for det som ble fortalt. Ingen bokhylleplass om man leter etter et godt språk, men min mening er at boken er interessant og oppsiktsvekkende. Den er en tankevekker i forhold til integrering og innvandringspolitikk i Norge. Eirik Jensen virker nærmest oppgitt over politiledelsen, som han mener bør byttes ut, fordi de ikke har det fokuset som trengs for å få bukt med gjengproblematikken i Oslo. Til slutt har forfatteren lagt vekt på at rettsstaten Norge må fungere likt for alle kriminelle; man skal dømmes etter det man har gjort, ikke for den man er.
