Bokomtale: Gapestokk av Monika N. Yndestad

Yndestad, Monika Nordland

Utgitt: 21.01.2014

Pris: 349,–

Forlag: Vigmostad og Bjørke

400 sider

 

 

 

 

Dette sier forlaget om boken:

Alt har en pris:
For sitt livs vanskeligste sak, en sak om bussulykken og konsekvensene av fyllekjøring, mottar Alice Bratt og Hassan Mouri den prestisjetunge presseprisen Gullparaplyen. Noen timer etter utdelingen blir Alice funnet overstadig beruset i sin egen bil, som har kjørt av veien. Selv husker hun ingenting av hva som har hendt. Neste dag henges hun ut med fete typer i alle medier, selv i sin egen avis: «DU AV ALLE».
Alice tvinges ut på en indre og ytre reise til et gjemmested, der hun må lære å stole på seg selv igjen. I Bergen lurer alle på hvor Alice er, og om hun er i live. Kollegaene Hassan og Jørgen begynner så smått å nøste i det som har hendt. Så dukker plutselig liket av en annen prisvinner opp.
Om forfatteren:
Monika N. Yndestad (f. 1964) fikk Nytt blod - Maurits Hansen-prisen for sin krimdebut Jentene fra balletten. Gapestokk er andre bok i serien om BA-journalist Alice Bratt.

 

Dette mener jeg om boken:

Dette var en pageturner for min del, og jeg MÅ ha tak i bok nummer en i serien! Boken hadde masse spennende elementer hele veien og jeg leste oppslukt. Fortellingen var godt skrevet, med beskrivelser av steder som gjorde at jeg så store og tydelige bilder foran meg. Når det gjaldt slutten så trodde jeg at jeg var smart. Ja jeg hadde selvfølgelig avslørt hvem som stod bak de kriminelle handlingene… trodde jeg… Den gang ei! Denne må du virkelig bare oppleve og mer vil jeg ikke si om det. 

Bokomtale: Elle Melle av M.J. Arlidge

Arlidge, M.J.

Utgitt: 24.02.2014

Pris: 349,–

Forlag: Vigmostad og Bjørke

357 sider

Dette sier forlaget om boken:

En åpenbart forstyrret person bortfører personer i par og gir dem et forferdelig ultimatum: En av dere overlever, en av dere dør.
Helen Grace og hennes kolleger ved Southampton politistasjon står med ryggen mot veggen. I tillegg til å drive klappjakt på gjerningspersonen må de beskytte de overlevende som sliter med store mentale skader etter det de har vært igjennom. Flere blir kidnappet. Men hva er forbindelsen mellom ofrene? Etterforsker Helen Grace gir alt hun har, i en sak som plutselig, og skremmende nok, begynner å nærme seg en sluttet sirkel.
M. J. Arlidge undersøker styrken i forholdet mellom mennesker, valg foretatt i mørk, dyp fortvilelse, og betydningen av å ofre seg for andre. Intensiteten øker ettersom hver av de intrikate personene drar leseren inn i sin historie.
Elle melle er første bok i serien om etterforsker Helen Grace.
Oversatt av Kirsti Vogt.

Dette mener jeg om boken:

Boken er den første i en serie om krimetterforsker Helen Grace. Selv boken er lettlest og du får mye handling på kort tid. Kanskje litt vel mye handling, slik at ikke du rekker å bli ordentlig kjent med rollefigurene i boken. Jeg satte spørsmålstegn ved en god del ting. Konklusjoner politiet gjorde blant annet. Beskrivelsene av drapene er lagt mye vekt på, men selve fortellingen virker å ha blitt skrevet som en norskstil på barneskolen. “Så skjedde det, så skjedde det og SÅ skjedde det også!”. Mye har blitt puttet inn, til fordel for historien bak. Jeg hadde boken med meg på ferie og den fungerte supert til “solseng-lesning”, men jeg tror nok en krimleser vil bli skuffet av denne. Om bok nummer to blir bedre, gjenstår jo å se!

Fått knallkul gave av Cappelen

Tusen takk for bok, blå og grønne kontaktlinser og bling bling. Boken blir med på ferie og det blir bare så herlig!

Jippi!

Jeg har vært så heldig å få bok i posten. Fagbokforlaget har sendt meg Elle Melle av M.J. Arlidge. Denne blir med på ferie i april!

Bokomtale: Den andre siden av gleden av Seré Prince Halverson

Forlag: Bazar

Sjanger: Roman

Sideantall: 285

 

Dette sier forlaget:

Ella Beene er lykkelig. Hun har en mann som elsker henne og to stebarn som forguder henne. I tre år har barna ikke hatt en annen mor enn henne. Alt er idyll – inntil Joe dør og etterlater henne en forretning som er sterkt forgjeldet, og barnas mor Paige dukker opp.

Hun vil ha tilbake foreldreretten til barna, og hennes historie er ganske annerledes enn den Joe fortalte. Ella forstår etter hvert at Joe ikke har fortalt henne hele sannheten, men hun må også erkjenne at hun har vært naiv og at ekte lykke kan ikke være så blind.

Den andre siden av gleden er en rørende fortelling om kjærlighet, hemmeligheter og fortielser, men fremfor alt en tankevekkende historie om at kjærlighet mellom voksne og barn ikke er avhengig av biologi.

 

Dette er min mening om boken:

Wow! Hvilken fortelling! Jeg ble helt bergtatt av fortellingen, romantiseringen, dramaet… Ja rett og slett hele boken. Dette var definitivt en pageturner for meg. Boken handler om en stemors uendelige kjærlighet til barna som hun plutselig må kjempe for, i tillegg til forretningen som holder på å gå konkurs. Ella er en fantastisk kvinne, som har lært av sine erfaringer, men som likevel følger hjertet sitt hele veien. Til tross for at hun blir anbefalt å følge fornuften. Eller var det omvendt? Hvordan boken ender skal jeg ikke røpe, men gjennom et godt språk og gode beskrivelser får du kanskje en like god leseropplevelse som meg. Ha kleenexen klar, for både triste og glade tårer!

Hørt: “Marekors” av Jo Nesbø

Forlag: Aschehoug

Ferien har senket seg over Oslo og en hetebølge har inntatt byen. Det har også en seriemorder. Flere mennesker blir funnet drept, og det finnes få likhetstrekk mellom de drepte. Oslopolitiet stamper i blinde, selv om en egen gruppe av etatens beste etterforskere er satt på saken. Og temperaturen stiger ytterligere når Tom Waaler og Harry Hole blir nødt til å samarbeide.

Dette mener jeg om boken:

Etter å ha googlet rundt hva andre mener om denne boken, kom jeg over bokomtalen til Bokelskerinnen og den måtte jeg rett og slett kopiere, for jeg klarer ikke å sette bedre ord på denne boken selv! Jeg var fanget fra start til slutt….. Takk Jo nesbø for en fantastisk underholdning!

Jeg kan like godt slå det fast først som sist: Jo Nesbø er intet mindre enn en mester i å skrive kriminalromaner og skape sinnrike plott. Og Marekorset er et nytt mesterverk. Igjen er jeg fristet til å si at boken er den beste han har skrevet. Og en av de beste kriminalromanene jeg har lest.
"Marekorset" starter med en av de beste innledningene jeg noensinne har lest i en kriminalroman, jeg blir hekta, og boken bare fortsetter å stige helt til den sinnsykt spennende avslutningen, hvor Nesbø viser at han nok en gang har spart det beste til slutt.
Som i beste kriminalroman-stil doseres hint og ledetråder gjennom boken, og du sitter der og tror at du er like smart som forfatteren når du endelig oppdager litt logikk i det du leser. "Her har vi morderen", tenker du og jo mer du leser, jo sikrere blir du. Helt til du til slutt oppdager at Nesbø har snurret deg rundt lillefingeren, igjen. (Bokelskerinnen)

Hørt: “Sorgenfri” av Jo nesbø

Høsten har begynt. I et banklokale i Oslo sentrum har filialsjefen fått tjuefem sekunder på å tømme minibanken. Han bruker trettien. Raneren viser seks fingre i overvåkningskameraet og skyter en kvinnelig ansatt.
Førstebetjent Harry Hole våkner i leiligheten sin med en tolv timers black-out etter en middag hos Anna, en gammel flamme. Han settes på ranssaken sammen med den nyutdannete Beate Lønn, og da en ny bank blir ranet, søker de hjelp hos den myteomspunne bankraneren Raskol.
Anna er forsvunnet. Og høsten har bare akkurat begynt.

Dette er hva VG.no skrev om Sorgenfri, Jo Nesbøs fjerde bok i serien om politietterforskeren Harry Hole;

Med «Sorgenfri» er Harry Hole tilbake i sin fjerde bok. Han er fortsatt sånn passe forsoffen, men rimelig tørrlagt.
Jo Nesbøs helt vikles nok en gang inn i et temmelig komplekst uføre. Det hele begynner med et bankran hvor raneren skyter en bankansatt og kommer seg unna med pengene. Samtidig møter Harry en gammel flamme, som dør, tilsynelatende for egen hånd, rett etter at han har vært hos henne.
Nesbøs krim er ambisiøs, det skjer utrolig mye, Karaktergalleriet er temmelig svært og det er uventede vendinger på omtrent hver eneste side. Det blir svært så underholdende med Nesbøs lette penn og evne til å drysse inn god humor og treffende beskrivelser boken igjennom. Det manipuleres friskt med Harry så vel som leseren. For om det er et par helter her, så er det langt flere snuskete folk, som har alle mulige skjulte motiver for sine handlinger.
God underholdning «Sorgenfri» er meget god underholdning, aldri kjedelig og full av påfunn og snedige vendinger, men den etterlater også en litt rar følelse ved endt lesning.
For det er da en del ting som overhodet ikke henger på greip? Mens man leser skjer det så mye at man ikke nødvendigvis helt legger merke til det. Det blir litt som med en actionfilm, der det er moro underveis, men hvor handlingen i etterkant faller litt fra hverandre. Det er særlig en del spørsmål som reiser seg rundt en sigøynerfamilie som spiller en svært sentral rolle.
Her brukes æreskodeks og familiære bånd på en måte som er vel gunstig for handlingen, og som sliter med troverdigheten. Det er heller ikke helt bra at forlaget har vært temmelig slepphendte med korrekturen, tankene faller mot klisjeen
«hastverk er lastverk».
Men er man villig til å se litt stort på det, er det en spennende fortelling, men det må svelges noen kamelsmakende detaljer for at det skal fungere.

Dette er min mening om boken:

Jeg er faktisk ganske enig med VG. Handlingen var underholdende og spennende, men etterlater en del hull i historien. I lydboken ble også Rachels sønn, Orleg, kalt for Alec. Noe som gjorde at jeg stusset litt. Alt i alt en god bok, men forlaget kunne som VG skrev det ha brukt enda mer tid på korrektur. Lydbokstemmen hadde en god leserstemme og knall innlevelse. Dette gjorde boken meget bra!