mandag 11. mars 2013

Bokomtale: De hemmelige barna–Alison McQueen

Forlag: Cappelen Damm

Sideantall: 412

Cappelen Damm har sendt meg et lesereksemplar av denne boken. Tusen takk!

Forlaget sin omtale: India 1925. Britiske James MacDonald driver en teplantasje i provinsen Assam. Han trives i India, og har ikke noen hast med å gifte seg med en av de mange kvinnene som blir sendt til imperiet med det mål for øye å finne seg en ektemann. I stedet tar han en ung indisk kvinne som sin konkubine, uten å ane hvilke konsekvenser det skal få.
Forholdet blir begynnelsen på historien om søstrene Serafina og Mary, som vokser opp mellom to verdener. Ingen vil vedkjenne seg dem, og de faller utenfor i alle lag av det indiske samfunnet.
Når krigen kommer og India blir delt, må de to søstrene se sannheten om foreldrene i øynene, og på egen hånd lete etter et sted å høre til. Det blir en reise full av forbudte spørsmål, skjulte svar og vanskelige avgjørelser. Søstrene må foreta valg som kommer til å prege resten av livet deres, og Mary lover Serafina å holde på en mørk hemmelighet - så lenge de begge er i live.
De hemmelige barna er en sterk og personlig fortelling der forfatteren tar utgangspunkt i sin egen familiehistorie. Den gir et mangfoldig og spennende bilde av India fra 1920-tallet og framover, både når det gjelder historie og kultur.

Dette synes jeg om boken: Den første tanken som slo meg da jeg var ferdig med å lese boken var at jeg gjerne ville vite mer om hvordan det gikk. Noe vekket min interesse for Indias historie. Kanskje må jeg sette meg ned med historiebøker for å fylle et behov for viten. Boken forbløffet meg på mange områder. Hvordan kvinner har blitt behandlet, til synet på menneskeheten. Det var mange spennende innfallsvinkler som faktisk kan brukes til diskusjon. Det var spennende å få følge piken Surika som blir tjeneren til moren til Mary og Surafina. En underdanig kvinne med ett mål i livet, å tjene sin kvinne til det siste. Det må ha vært forferdelig å ha blitt født som halvkaste i datidens samfunn. Det å ikke ha et ordentlig hjem, eller foreldre som er der for en når man trenger omsorg. Det å bli sendt fra sted til sted, med usikkerhet og tomhet i sitt hjerte. Den britiske faren James går fra å være en elskverdig far på sin spesielle måte, til å stenge av kontakten med sine døtre. Dette var en sidevender. Jeg ville gjerne hatt mer av boken, så det var litt vemodig når den tok slutt.

2 kommentarer:

  1. For en fin omtale. Jeg leser boken nå, og synes den er veldig fin :)

    SvarSlett
  2. Tusen takk Tine! :-) Lykke til med lesingen!

    SvarSlett