Utgivelsesdato: 17.09.12Dette sier forlaget om boken:
Dette er årets franske sensasjon på bokmarkedet. Det er en selvbiografisk roman, en datters fortelling om livet med en alkoholisert mor og om morens selvmord. Den har fått en rekke priser i Frankrike og har solgt over 200.000 eksemplarer på noen måneder.
Beretningen følger Lucile, som er Delphine de Vigans virkelige mor, gjennom barndom og oppvekst. Hun var én av i alt ni søsken i en familie som i det ytre virker preget av overskudd og kjærlighet, men som hjemsøkes av tragiske dødsfall ved flere anledninger. Så følger vi henne som ung hustru, som labil og uortodoks småbarnsmor, fabrikkarbeider, sekretær og prøvende akvarellmaler, hvor hun stadig konsumerer større mengder hasj og alkohol, fram til hun som sekstienåring velger å ta livet av seg.
Det rulles opp et bilde av et stort mørke, knyttet til familieoverhodet, forleggeren Georges (Luciles far, forfatterens morfar) og hans angivelige seksuelle overgrep mot sine døtre.
Dette mener jeg om boken:
Da jeg startet å lese denne boken ble jeg raskt fanget opp i handlingen. Jeg ble fengslet fra første stund og lagde meg store bilder rundt forfatterens beskrivelser. Språket og de mange tankene og kommentarene som kommer frem underveis levendegjør romanen, og at dette er en bok med ekte følelser og ekte handling kom tydelig frem. Det er ikke til å stikke under en stol at jeg måtte svelge tungt ved flere anledninger. Mange tanker og sammenligninger til eget og andres liv dukket opp i hodet mitt mange ganger. Har også bestemt meg for å lese Delphine de Vigan sine to første romaner så fort jeg har anledning. Setter disse på min ønskeliste. Jeg blir nok ikke ferdig med denne boken med det første. Det var vemodig at den skulle ta slutt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar