Bokomtale: Innlandshete

Innlandshete

Kristine S. Henningsen

Ekteskapelig balansekunst og intens uhygge i sollyst sommerlandskap.

 

Dette sier forlaget om boken:

Julie og Petter har leid et sommerhus på Bornholm, der de skal oppholde seg noen dager sammen med datteren Mina på to og et halvt år. Til Julies fortvilelse viser det seg at huset ligger langt fra stranden, hun tåler ikke varme og hadde forestilt seg friske havvinder. Morgenen etter ankomsten treffer de søskenparet som driver nabogården. Deres påtrengende, merkelige vennlighet uroer Julie. Senere på dagen dukker det opp et barnløst dansk ektepar som Petter rundhåndet skjenker vin. Også dem er det noe merkelig ved - Julie føler at de sier noe annet enn det de mener. Kvelden blir lang, vinflasker sprettes og hemmeligheter åpenbares. Morgenen etter er Mina sporløst forsvunnet. Ikke er hun i den inngjerdede hagen, ikke på nabogården med de søte andungene. Marerittet begynner.

Dette mener jeg om boken:

I starten av boken så slo det det meg at denne boken omhandlet en hvilken som helst hverdag. Et hvilket som helst liv. Et hvilket som helst forhold. Boken avslører de innerste tanker og grums. Mange vil kjenne seg mye igjen og andre vil kanskje ikke det i det hele tatt. For meg så ble boken litt småstressende i starten, men etterhvert syntes jeg at jeg ble dratt mer med. Dette gjorde at jeg ble skikkelig engasjert, irritert, oppgitt og glad på samme tid. Alt etter hva jeg reflekterte over mens jeg leste. Sammenlignet med Storli sin forrige bok “I skyggen av store trær” må jeg si at jeg likte den første boken best, men denne hadde en slik spesiell særegenhet at jeg ikke klarer å glemme denne boken heller. Boken innfridde med alle sine krydder og dermed: Bokhylleplass!