tirsdag 10. september 2013

Bokomtale: Hjertet i Paris av Paula McLain

 

Forlag: Schibsted

Dette sier forlaget om boken:

Chicago, 1920. Hadley Richardson er en rolig tjueåtte år gammel kvinne som nærmest har gitt opp håpet om kjærlighet og lykke – til hun møter Ernest Hemingway.

Etter en feiende romanse, frieri og bryllup, setter paret kursen mot Paris hvor de blir midtpunkt i en livlig gruppe kunstnere som inkluderer Gertrude Stein, Ezra Pound, og ekteparet Fitzgerald. Her skriver Ernest sine første mesterverk, mens det yrer av liv på kafeene, blant bohemer og aristokrater, poeter og festløver. Fristelsene er mange for en mann som stadig flere kaller et geni.
Hjertet i Paris er Hadleys gripende beretning om en bemerkelsesverdig tid. En historie om lojalitet og ambisjoner. Om kunst og kjærlighet. Om å ta vare på det beste i seg selv. Og om å ødelegge det fineste man har.

Dette mener jeg om boken:

Jeg ble fenglset i boken fra første stund. Her følte jeg at jeg ble godt kjent med hovedpersonene og dems bekjentskaper. Fortellingen har sin egen såre undertone. Den er skrevet på en lettlest og god måte. Det eneste minuset med boken er dialogutformingen. Det var ikke alltid jeg hang like godt med på hvem som sa hva, men det er nok bare en vanesak.

Boken beskriver steder godt. Det er nesten så man vil dra tilbake i tid og oppleve 1920-tallet selv. Denne er verdt å lese når du har god tid – for du vil ikke klare å legge den fra deg!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar